Antallet nye varslingssaker i norsk bistand har økt med 31 prosent på ett år, viser iNyheters gjennomgang av seks rapporter fra Utenriksdepartementet. I årets ni første måneder er det registrert 152 nye saker, hvorav rundt én tredjedel av dem har gitt grunnlag for reaksjon – en økning på hele 46 prosent.
Samtidig er nær ni millioner kroner tilbakeført etter mislighold av norske bistandsmidler.
Det fremgår av UDs ferske kvartalsrapport.
Kraftig økning i varslingssaker
Utenriksdepartementets sentrale kontrollenhet registrerte 53 nye varslingssaker i tredje kvartal 2026. De fleste gjaldt mistanke om økonomisk mislighold av norske bistandspenger, mens sju var knyttet til mistanke om seksuell utnyttelse, misbruk eller trakassering.
Økonomisk mislighold er et bredt begrep som omfatter alt fra mangelfull dokumentasjon til underslag og korrupsjon.
I samme periode ble 58 saker avsluttet. Av disse ga 15 grunnlag for reaksjon, og til sammen 4,4 millioner kroner ble tilbakeført. Av beløpet gikk 2,8 millioner tilbake til staten, mens 1,6 millioner ble tilbakeført til bistandsprosjektene.
Men en gjennomgang av departementets kvartalsrapporter fra både 2025 og 2026 viser at utviklingen strekker seg langt utover det siste kvartalet. I løpet av årets ni første måneder har kontrollenheten registrert 152 nye saker, mot 116 i tilsvarende periode i fjor.
Det tilsvarer en økning på 31 prosent.
Samtidig har antallet avsluttede saker med grunnlag for reaksjon økt fra 35 til 51, en vekst på nær 46 prosent.
iNyheter har sammenstilt tallene fra Utenriksdepartementets seks kvartalsrapporter for januar til september i 2025 og 2026.
| Periode | 2025 | 2026 | Endring |
|---|---|---|---|
| Første kvartal | 36 | 62 | +72,2 % |
| Andre kvartal | 31 | 37 | +19,4 % |
| Tredje kvartal | 49 | 53 | +8,2 % |
| Totalt | 116 | 152 | +31,0 % |
Den største økningen kom i første kvartal, da antallet registrerte saker steg fra 36 til 62. Også i de to påfølgende kvartalene lå antallet betydelig høyere enn i tilsvarende perioder året før.
Et annet funn er at økningen ikke skyldes flere varsler om seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering, såkalte SEAH-saker. Det ble registrert 22 slike saker i årets tre første kvartaler, nøyaktig like mange som i samme periode i 2025.
Når disse trekkes fra, har antallet øvrige varslingssaker økt fra 94 til 130. Det tilsvarer en økning på hele 38,3 prosent. Ifølge UD gjelder de fleste av disse mistanke om økonomisk mislighold.
Gjennomgangen viser også en betydelig økning i antallet saker som blir ferdigbehandlet. I årets ni første måneder ble 153 saker avsluttet, mot 96 i samme periode i fjor. Det tilsvarer en økning på 59,4 prosent.
Tallene omfatter saker under Utenriksdepartementet, Norad og Norec. De viser hvor mange saker som er registrert og behandlet, ikke hvor mange lovbrudd som faktisk har funnet sted. En økning kan derfor også skyldes at flere forhold blir oppdaget eller varslet, blant annet som følge av forbedrede kontrollrutiner.
Les også: Kina snublet på målstreken til høyinntektsstatus – Norge gir fortsatt millioner i bistand
Millioner tilbakebetalt etter svindel og mislighold
De økonomiske konsekvensene av misligholdssakene kommer tydelig frem i kvartalsrapportene.
I tredje kvartal ble 2 787 110 kroner tilbakebetalt direkte til UD og Norad. I tillegg ble 1 598 555 kroner tilbakeført til bistandsprosjekter, ved at avtalepartnerne dekket tapene med egne midler.
Til sammen utgjør dette 4 385 665 kroner.
For årets ni første måneder viser iNyheters sammenstilling at det er tilbakeført totalt 8 759 258 kroner. Av dette er nær 4,85 millioner betalt tilbake til staten, mens 3,91 millioner er tilbakeført til bistandsprosjekter.
Til sammenligning ble det tilbakeført 9 994 241 kroner i tilsvarende periode i 2025.
| Tilbakeført | 2025 | 2026 |
|---|---|---|
| Til staten | 5,75 mill. kr | 4,85 mill. kr |
| Til bistandsprosjekter | 4,24 mill. kr | 3,91 mill. kr |
| Samlet | 9,99 mill. kr | 8,76 mill. kr |
Det betyr at det samlede tilbakeførte beløpet har falt med 12,4 prosent, samtidig som antallet registrerte varslingssaker har økt med 31 prosent.
Også antallet avsluttede saker med grunnlag for reaksjon har økt kraftig, fra 35 til 51 saker.
Dermed har det gjennomsnittlige tilbakeførte beløpet per reaksjonssak falt med nesten 40 prosent. Hele 50 prosent av årets tilbakeførte beløp stammer fra tredje kvartal alene.
Beløpene viser imidlertid ikke hvor mye bistandspenger som samlet er tapt eller misbrukt. De omfatter tilbakeføringer knyttet til avsluttede saker, også der kostnader er underkjent som følge av manglende dokumentasjon eller avtalebrudd.
Blant de øvrige sakene fra tredje kvartal finnes flere eksempler på alvorlig økonomisk mislighold. Sakene illustrerer et bredt spekter av mislighold, fra dokumentasjonsmangler og brudd på anskaffelsesregler til underslag, nepotisme og bekreftet svindel.
- I Mosambik bekreftet UNICEF svindel knyttet til reiseutgifter ved landkontoret. Norske midler var berørt, og 195 955 kroner ble tilbakebetalt.
- I Etiopia ble det avdekket overprising ved innkjøp av vanningspumper hos en lokal samarbeidspartner til Kirkens Nødhjelp. Om lag 185 515 kroner ble tilbakeført til Norad.
- I Sør-Sudan ble det avdekket blant annet uautoriserte uttak og bruk av blankosjekker som var signert på forhånd. Det førte til at 119 807 kroner ble tilbakeført til prosjektet.
Les også: Milliarder ut av Norge: Dette landet mottar mest penger
Bare fire av 17 kontrolltiltak gjennomført etter kritikk
Utviklingen kommer etter at Riksrevisjonen har rettet omfattende kritikk mot kontrollen med norsk bistand. I en undersøkelse offentliggjort i desember 2024 konkluderte Riksrevisjonen med vesentlige mangler i hvordan Utenriksdepartementet og Norad forebygger, avdekker og følger opp økonomiske misligheter.
Riksrevisjonen vurderte myndighetenes håndtering av risikoen som kritikkverdig.
Blant funnene var mangelfulle risikovurderinger, svakheter ved kontrollen før utbetalinger og utilstrekkelig dokumentasjon. Revisjonen avdekket også at UD og Norad hadde mangelfull oversikt over hvor effektive kontrolltiltakene var, og at mistanker om økonomisk mislighold i flere tilfeller ble fulgt opp for sent.
Et særlig interessant funn var at forvaltningen i liten grad hadde undersøkt hvorfor antallet innrapporterte mistanker om økonomiske misligheter var så lavt. Dermed kan den kraftige økningen i registrerte saker også være et tegn på at flere forhold nå kommer frem i lyset.
Men arbeidet med å rette opp kontrollsvikten har tatt tid. I juli 2026 avdekket Norads egen internrevisjon at bare fire av 17 planlagte tiltak mot økonomisk mislighold og korrupsjon var fullført, halvannet år etter Riksrevisjonens kritikk.
Internrevisjonen fant blant annet manglende forankring av tiltak på ledernivå, uklare ansvarsforhold og liten fremgang i opplæringsarbeidet. Det manglet også en overordnet vurdering av hvor risikoen for økonomiske misligheter var størst, og dermed hvor kontrolltiltakene burde prioriteres.
Revisorene mente at arbeidet ennå ikke var kommet langt nok til å vurdere den samlede effekten av forbedringstiltakene.
Les også: Foreningen FRI får millioner til å motarbeide «antidemokratiske krefter» i utviklingsland
Avdekket nye kontrollmangler i Ukraina-støtten
Kritikken mot kontrollsystemene har heller ikke vært begrenset til den generelle bistandsforvaltningen. I mai 2026 konkluderte Riksrevisjonen med at Norads kontroll og oppfølging av deler av den sivile støtten gjennom Nansen-programmet til Ukraina var mangelfull.
I seks av ti undersøkte saker var det ikke mulig å etterprøve hvilke vurderinger Norad hadde gjort av rapporteringen fra tilskuddsmottakerne.
Riksrevisjonen fant også at Norad ikke hadde innhentet mottakskvitteringer for halvparten av de undersøkte utbetalingene.
I tillegg manglet det dokumentasjon på at Norad hadde kontrollert om tilskuddsmottakerne trakk fra mer i indirekte administrasjonskostnader enn avtalene tillot.
Riksrevisjonen understreket at behovet for raske bistandsutbetalinger ikke fritar myndighetene fra kravet om forsvarlig forvaltning.
De nye tallene fra UDs kvartalsrapporter gir dermed ytterligere grunn til å undersøke hvordan arbeidet med å avdekke og forhindre misbruk av norske bistandspenger har utviklet seg.
At flere saker blir registrert og avsluttet med reaksjon, kan tyde på økt kontrollaktivitet. Samtidig viser enkeltsakene at alvorlige brudd på avtaler og interne rutiner fortsatt forekommer hos mottakere og samarbeidspartnere.
Les også: Norske skattepenger bidrar til Taliban-styrt undertrykking
Kunne ikke oppgi ferdigdato
Under en høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité 1. oktober ble bistandsminister Åsmund Aukrust (Ap) konfrontert med at bare fire av 17 tiltak var gjennomført i juli.
MDGs Lars Lønberg Henriksen etterlyste fremdriften i arbeidet og viste til et overordnet policydokument om korrupsjonsrisiko som tidligere var forespeilet ferdigstilt i første halvår 2025.
Aukrust svarte at mange anbefalinger allerede var fulgt opp, og at departementet arbeidet intensivt med de resterende tiltakene. Han opplyste at arbeidet med et felles policydokument for bistandsforvaltningen i UD og Norad var kommet langt, og at fremdriften ble rapportert til utenriksråden hvert kvartal.
Da Henriksen spurte når dokumentet ville bli ferdig, svarte Aukrust:
– Det får vi komme tilbake til.
Men det var ikke det eneste spørsmålet om bistandskontrollen statsråden ikke kunne svare på. Høyres Ove Trellevik utfordret Aukrust på hvor mange varsler om feilbruk av bistandsmidler, korrupsjon og økonomisk mislighold som hadde kommet i løpet av året.
– Jeg har ikke tallet på hvor mange varsler som har kommet i år, svarte bistandsministeren, og tilbød seg å ettersende tallet til komiteen.
27 dager senere offentliggjorde Utenriksdepartementet sin rapport for tredje kvartal. Da viste departementets egne tall at det var registrert 152 nye varslingssaker på ni måneder, 31 prosent flere enn året før.
Samtidig hadde Norads internrevisjon i juli dokumentert at 13 av 17 planlagte forbedringstiltak fortsatt ikke var fullført, halvannet år etter Riksrevisjonens kritikk.